Seirer humoren over politikken på Facebook?

Gjennom hele valgkampen i 2013 har de ulike partiene og partilederne stått på for å få flest stemmer. De har brukt ulike medier for å fremme deres politikk, og mange har blant annet valgt å opprette Facebook-sider. Innholdet på sidene er veldig variert. Partiene og partilederne har valgt å fremme politikken på mange ulike måter, blant annet ved korte, enkle innlegg og lange, seriøse innlegg. På hvilken måte appellerer Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg til Facebook-brukerne?

Foto: Alf Robert Sommerbakk, Haugesunds Avis

For det første er det tydelig at Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg spiller mye på patos for å nå frem til velgerne. På deres Facebook-sider finner vi flere innlegg med diverse humoristiske innlegg. Et eksempel på dette er ett innlegg fra Stoltenberg etter en artikkel i VG. I artikkelen i VG står det om Jonas Gahr Støre som leker gjemsel med noen barn, og han er avbildet i en rød jakke, bak et tre[1]. Etter denne artikkelen legger Jens Stoltenberg ut et bilde av ham selv bak et tre, i en mørk genser, med teksten; «Neste gang må du ikke ha på deg rød jakke, Jonas Gahr Støre!»[2]. Dette er et klart eksempel på at Jens Stoltenberg spiller på patos, ved å appellere til Facebook-brukerne gjennom å bruke humor.

Kilde: facebook.com/jensstoltenberg

For det andre inneholder Arbeiderpartiets og Jens Stoltenbergs Facebook-sider innlegg som gjør at man blir nokså personlig kjent med politikerne, noe som kan være en god måte å appellere til Facebook-brukerne. Som de fleste vet, handler Facebook for det meste om det personlige. En trykker "liker" på sider man er interessert i, legger ut personlige bilder eller skriver innlegg om hva som skjer i livet sitt. Jens Stoltenberg la blant annet ut bilder av ham og kona på valgdagen med teksten; «I dag har jeg og Ingrid stemt. Jeg håper du bruker stemmeretten og stemmer Arbeiderpartiet»[3]. I dette eksempelet ser vi at Stoltenberg klarer å bruke det personlige til å fremme politikken. Ved at Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg bruker metoder slik at vi blir mer personlig kjent med politikerne på deres Facebook-sider, gjør at det virker som om de forstår konseptet «Facebook», noe som kan gjøre at Facebook-brukerne får lyst til å følge eller "like" sidene.   

Kilde: facebook.com/arbeiderpartiet

For det tredje formidler Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg sin politikk på en veldig enkel måte på Facebook. Blant annet med korte innlegg som er enkle og kjappe å lese. De bruker også bilder for å fremme deres syn, med for eksempel to enkle sitat: ett med Høyres synspunkt på saken, og ett med Arbeiderpartiets synpunkt, med teksten: «Hva er viktigst i en urolig tid?»[4]. Måten som Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg bruker, med korte innlegg og variasjon, kan gjøre at Facebook–brukerne kjapt kan få med seg hva partiet står for, og ved illustrasjoner og lignende, gjøre det mer interessant for leserne.

Jeg kan derfor konkludere med at Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg appellerer til Facebook-brukerne på mange ulike måter. Facebook-sidene bruker mye humor, personlige innlegg og varierte uttrykksformer for å appellere til Facebook-brukerne. Vektleggingen av patos argumentasjon med humoristiske og personlige innlegg dominerer både Arbeiderpartiets og Jens Stoltenbergs Facebook-sider. Bruken av de mange ulike metodene for å appellere til Facebook-brukerne kan være en av grunnene til at Arbeiderpartiet er det partiet som har flest «likes», altså er mest populært, på Facebook[5]. Likevel er det ikke sikkert at humor, personlige innlegg og variasjon i form av illustrasjoner og lignende er den beste metoden for å fremme deres politikk på Facebook, og at de kun får «likes» på grunn av sine underholdende innlegg - humoren kan seire over politikken.

Kildeliste

Ovind, Jan. 2013.  "Se, Jonas leker gjemsel!". VG Nett. URL: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2013/artikkel.php?artid=10112676

2013. "Partienes sosiale high-score". VALG-2013. URL: http://www.valg-2013.no/

Bilder:

08.09.2013. "Stem Arbeiderpartiet". URL: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151654513718581&set=a.10151654513198581.1073741850.21646763580&type=3&theater

2013. "Hva er viktigst i en urolig tid?". URL: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151642328178581&set=a.60141488580.71873.21646763580&type=1&permPage=1

En parodi på medienes påvirkning

«The Truman Show» ble produsert i 1998 og er en drama-komedie med Jim Carrey i hovedrollen (www.vg.no/film). Filmen handler om Truman, som hele sitt liv har hatt hovedrollen i en konstruert reality-serie, men det er ett problem - det er bare han selv som ikke er klar over det. Gjennom hele filmen blir vi vist hvordan mediene, og spesielt underholdningsmediene, påvirker oss. Hvordan blir medienes påvirkning kritisert i filmen «The Truman Show»?

«The Truman Show» handler om forsikringsselgeren Truman Burbank som har blitt adoptert av et tv-selskap. Tv-selskapet lager en reality-serie som de kaller for «The Truman Show» hvor de følger Truman fra han tar sine første skritt til han til slutt i filmen oppdager at hele livet hans er løgn. Tv-showet foregår inne i verdens største filmstudio i byen Seahaven hvor Truman lever sammen med sin kone. Gjennom hele filmen ser vi hvordan seerne blir påvirket av «The Truman Show».

I anslaget forteller regissøren om tv-showet og vi får se noen opptak av Truman som snakker til seg selv i speilet. Her kan vi allerede se tegn til at han ikke er klar over at han blir filmet. Deretter blir konen og bestevennen til Truman filmet, hvor de forteller at «The Truman Show» er blitt en livsstil for dem, og vi skjønner at de er skuespillere i tv-serien. Presentasjonen introduserer filmens hovedpersoner, relasjonene mellom dem og det miljøet handlingen foregår i.  Etter hvert i filmen begynner Truman litt etter litt å skjønne at noe er galt, og her begynner det vi kaller for opptrappingen (Mediemøter 1). Vendepunktet vil jeg si er når han finner ut at han er med i et reality-show, og har vært det hele livet, spesielt når han ser faren sin som han trodde var død. Filmen slutter med at Truman prøver å komme seg bort fra den falske verdenen han har levd i hele livet sitt, og regissøren av tv-showet gir til slutt slipp på han. Truman får lov til å gå ut av studioet og leve et ordentlig liv. Dette vil jeg si er konfliktløsningen og avslutningen i filmen.

I filmen er det flere plotlinjer. Et eksempel er når Sylvia, en jente Truman møter i filmen, og Truman kysser hverandre, og vi får se korte scener av hvordan de som ser på «The Truman Show» reagerer. Lyden i filmen blir brukt så den forsterker ulike stemninger i filmen. I scenen hvor Truman gjenforenes med faren sin, blir dette tydelig fremstilt. Musikken er trist og øker i takt med følelsene. Enkelte ganger er det lav bakgrunnsmusikk, som man nærmest ikke legger merke til. Et eksempel på dette er scenen hvor Truman har parkert bilen og skal gå til jobb. Han møter på hyggelige mennesker og her blir en lav munter melodi brukt som bakgrunnsmusikk.

Først og fremst mener jeg at medienes påvirkning blir kritisert ved at mediene velger hva vi skal se. I filmen styrer regissøren hele tiden hva som skal skje i serien. Et eksempel er når regissøren ønsker at Truman skal få en ny kjæreste. Truman blir introdusert for en ny, pen dame på jobben som «tilfeldigvis» skal sitte ved siden av han. Hvis vi ser på hvordan vi blir påvirket av at underholdningsmediene velger hva vi skal se, kan vi se mange likhetstrekk med filmen. «Paradise Hotel» for eksempel, er et reality-show som vises på norsk tv, og handler om norske unge mennesker som bor på et hotell i varme strøk. Deltagerne fester, har det moro, og krangler. Dette reality-showet er lagd for at vi skal bli underholdt, og det som blir sendt på tv, er plukket ut for at nettopp vi skal bli underholdt. Det at deltagerne børster tenner hver morgen og kveld, går på do og sover er kanskje ikke så interessant for seerne, og slike ting blir derfor valgt bort.

Det at mange av de tingene som ikke er så interessant for oss som seere blir fjernet, kan også gjøre noe med vår virkelighetsoppfatning, og dette tror jeg filmen prøver å få fram. Vi ser gjennom hele filmen at regissøren «pynter på tilværelsen». Truman har et flott ekteskap, en god venn, en god jobb, er omringet av hyggelige mennesker og bor i en flott by. Regissøren velger ikke å fjerne ting som skjer i serien, men unngår det heller ved hjelp av skuespillerne i studio. Når vi ser seerne av serien sitte å se på, kan det se ut til at de drømmer seg bort, og mange ønsker et så «perfekt liv» som det Truman Burbank har. Hvis vi ser på noen av reality-seriene som går på tv i dag, kan vi se nettopp dette. Dette kan gjøre at vi hele tiden prøver å oppnå det vi tror er «det perfekte liv». Filmen overdriver blant annet ved å bruke virkemidler som musikk, lys og veldig glade mennesker, og jeg tror at den prøver å kritisere det at mediene, spesielt underholdningsmediene, ikke alltid fremstiller virkeligheten på en realistisk måte.

Medienes påvirkning blir også kritisert i forhold bruken av reklame i filmen, mener jeg. Gjennom hele serien blir det reklamert for ulike produkter. I scenen hvor Truman og kona har kranglet, spør kona om han ønsker litt kakao, og benytter anledningen til å reklamere for dette kakao-produktet. Hun gjør det på en veldig tydelig måte, noe som gjør at det nesten blir humoristisk. Dette tror jeg blir gjort for å gjøre oss ekstra bevisste på hvor mye reklame egentlig påvirker oss, spesielt når det gjelder denne typen medier. Et eksempel kan være at du ser på en reality-serie, og det er en person i serien du liker ekstra godt. Hver dag sminker hun seg med ett bestemt sminkemerke, og du får lyst til å kjøpe dette. Ofte legger man ikke engang merke til at det blir reklamert for ulike produkter, og denne implisitte reklameringen tror jeg filmen kritiserer.

Altså mener jeg at medienes påvirkning blir kritisert i filmen «The Truman Show» på mange ulike måter. Filmen kritiserer både utvalg av materiale, hvordan det påvirker oss og bruken av reklame. Gjennom hele filmen blir mange av de implisitte påvirkningene media har på oss tydeliggjort, ved blant annet å bruke humor og overdrivelser. Jeg kan derfor konkludere med at filmen nærmest er en parodi på hvordan mediene påvirker oss mennesker.

Kilder:

- Mediemøter 1, Asbjørnsen, Dag, Sturle Holmen, Veslemøy Kjendsli, Geir Totland, Albertine Aaberge, H. Aschehoug & Co, 2009

- Maaland, Borghild (23.10.98) Et mareritt om TV-virkelighet. http://www.vg.no/film/film.php?id=144

- The Truman Show. (DVD). USA: Peter Weir, 1998

Interesser fra A-Å

Film

Dans

Dans

Musikk

Lesing

Gode venner er vi likevel. 

Kommentarartikkel til filmen "En helt vanlig dag på jobben"

Uetisk presseetikk

I filmen En helt vanlig dag på jobben, som hadde premiere i 2010, følger vi den unge journalisten Håvard Melnæs som reporter i Se og hør hvor han har hovedansvar for å skrive om kronprinsen og hans nye kjæreste, Mette-Marit. Vi ser hvordan ukebladet Se og hør tøyer mange av reglene i Vær varsom plakaten til det ytterste.

Jeg mener at redaksjonen i filmen bryter mange av de etiske normene for pressen i Vær varsom plakaten. I mange av scenene i filmen ser vi at ulike kilder ringer til Se og Hør og forteller ting kun fra fantasien for å tjene penger. Se og Hør kontrollerer ikke at opplysningene de mottar er korrekte, og bryter derfor punkt 3.2 i Vær Varsom plakaten. De bryter også en rekke andre regler i Vær Varsom plakater som bl.a. at overskrifter ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet, de bruker skjult kamera, som egentlig kun skal brukes i unntakstilfeller, viser ikke respekt for menneskenes privatliv og ingen av de feilaktige opplysningene de trykker, blir rettet eller beklaget.

På en annen side vet jeg ikke om reglene jeg mener de har brutt, var regler da Melnæs jobbet som reporter i Se og Hør. Likevel mener jeg at mye av det vi ser ukebladet gjør i filmen, er uetisk presseetikk, om det var regler i Vær Varsom plakaten den gang eller ikke.

Skoleavis

Frogn vgs. legger læringen på is

48 av 50 spurte elever ved Frogn videregående skole synes det er alt for kaldt på skolen. Vi snakket med rektor Siri Gulseth som sier at temperaturen skal ligge på 21 grader og mener at dette er den sunneste temperaturen. Selv går hun med ullgenser på jobb hver dag og mener dette er en god løsning for elevene også.

TEKST: SANDRA HOLTE, FELICIA STORRUD, KRISTIN ANDERSEN, AMALIE SOFIE DRIVENES MOEN
FOTO: FELICIA STORRUD, KRISTIN ANDERSEN

Gulseth hevder at det var betydelig kaldere da skolen ble åpnet i 2006. Dette kan tidligere elever ved Frogn vgs. bekrefte. Likevel mener 96 % av de spurte elevene at skolen tilbyr en kjølig opplæring. Mange av elevene syntes det er vanskelig å konsentrere seg i timene når temperaturen er såpass lav.

Trekker mot varmen

Elever forteller at allerede i august er det vanskelig å vite hva man skal ha på seg, når det er varmere ute enn inne. 
“Jeg fant meg selv sittende med hånden ut av vinduet i timen for å holde varmen” sier Celine på VG2. Helene fra en annen klasse forteller også at det er mange elever som står i kantinen ved den ene siden av vanndispensoren som avgir varme.

Formidler kunnskap i kjøleskap

Vi kom i kontakt med en lærer som selv innrømmer å ha en stillongs i skapet. 
Han mener det er kaldt på skolen, men ønsker ikke å ta parti. Likevel sa han at det er viktig at saken blir tatt opp. 
Flere av lærere sier seg enige elevene når de klager på kulden i timene.

Møtes på midten

I et intervju med en av vaktmesterne på skolen fikk vi forklart hvordan systemet fungerer og at temperaturen skal ligge på rundt 21 grader. “Når solen står på vinduene og det blir varmere i klasserommet vil kjøleanlegget slå seg på for fult for å kjøle ned rommet, derfor blir det kaldere” Ellers har de kontroll på temperaturene i de ulike klassene.

Bilde KONTROLL: Vaktmesteren viser hvordan de kontrollerer de ulike temperaturene i klasserommene

Vi målte temperaturen 18 grader i et av klasserommene i base tre. Dette er ikke den temperaturen elevene har blitt lovet. Elevene vil gjerne å møtes på midten, og ønsker at standard temperaturen økes med et par grader, slik at ullgenser og stillongs ikke blir den nye skoleuniformen.

Bilde KALDT: Temperaturmåleren viser knapt 18 grader

sandraholte's Animation by sandraholte on GoAnimate

Video Maker - Powered by GoAnimate.

The Lion King

Hei!
Jeg kommer  ikke på en bra film, et album, musikk, artikler eller andre medieopplevelser jeg hadde forrige uke, så jeg skriver om en film jeg har sett før. Løvenes konge! Løvenes konge er en film jeg synes er veldig fin, som jeg likte veldig godt da jeg var mindre.

Den handler om en liten løve som heter Simba, som kjemper seg gjennom ulike hindringer for å bli kongen, altså "løvenes konge". På ferden møter han bl.a. Nala, en ung løvinne som han blir kjæreste med.

Filmen er Oscar-belønnet, og ble utgitt i 1994 av Walt Disney Pictures. Løvenes konge er en animasjonsfilm med musikk og sang skrevet av bl.a. Elton John.












Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8venes_konge
https://www.google.no/search?q=l%C3%B8venes+konge&aq=f&sugexp=chrome,mod%3D5&um=1&ie=UTF-8&hl=no&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=I-s1UKe_J5TS4QTt-IHIDg&biw=1138&bih=555&sei=Jes1ULemEK754QSw2oDIBA#um=1&hl=no&tbm=isch&sa=X&ei=Ues1UNzFJoqB4gThsYCgCQ&ved=0CD4QBSgA&q=l%C3%B8venes+konge+simba+og+nala&spell=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.&fp=c4e792dcb8ca34f2&biw=1138&bih=555