En parodi på medienes påvirkning

«The Truman Show» ble produsert i 1998 og er en drama-komedie med Jim Carrey i hovedrollen (www.vg.no/film). Filmen handler om Truman, som hele sitt liv har hatt hovedrollen i en konstruert reality-serie, men det er ett problem - det er bare han selv som ikke er klar over det. Gjennom hele filmen blir vi vist hvordan mediene, og spesielt underholdningsmediene, påvirker oss. Hvordan blir medienes påvirkning kritisert i filmen «The Truman Show»?

«The Truman Show» handler om forsikringsselgeren Truman Burbank som har blitt adoptert av et tv-selskap. Tv-selskapet lager en reality-serie som de kaller for «The Truman Show» hvor de følger Truman fra han tar sine første skritt til han til slutt i filmen oppdager at hele livet hans er løgn. Tv-showet foregår inne i verdens største filmstudio i byen Seahaven hvor Truman lever sammen med sin kone. Gjennom hele filmen ser vi hvordan seerne blir påvirket av «The Truman Show».

I anslaget forteller regissøren om tv-showet og vi får se noen opptak av Truman som snakker til seg selv i speilet. Her kan vi allerede se tegn til at han ikke er klar over at han blir filmet. Deretter blir konen og bestevennen til Truman filmet, hvor de forteller at «The Truman Show» er blitt en livsstil for dem, og vi skjønner at de er skuespillere i tv-serien. Presentasjonen introduserer filmens hovedpersoner, relasjonene mellom dem og det miljøet handlingen foregår i.  Etter hvert i filmen begynner Truman litt etter litt å skjønne at noe er galt, og her begynner det vi kaller for opptrappingen (Mediemøter 1). Vendepunktet vil jeg si er når han finner ut at han er med i et reality-show, og har vært det hele livet, spesielt når han ser faren sin som han trodde var død. Filmen slutter med at Truman prøver å komme seg bort fra den falske verdenen han har levd i hele livet sitt, og regissøren av tv-showet gir til slutt slipp på han. Truman får lov til å gå ut av studioet og leve et ordentlig liv. Dette vil jeg si er konfliktløsningen og avslutningen i filmen.

I filmen er det flere plotlinjer. Et eksempel er når Sylvia, en jente Truman møter i filmen, og Truman kysser hverandre, og vi får se korte scener av hvordan de som ser på «The Truman Show» reagerer. Lyden i filmen blir brukt så den forsterker ulike stemninger i filmen. I scenen hvor Truman gjenforenes med faren sin, blir dette tydelig fremstilt. Musikken er trist og øker i takt med følelsene. Enkelte ganger er det lav bakgrunnsmusikk, som man nærmest ikke legger merke til. Et eksempel på dette er scenen hvor Truman har parkert bilen og skal gå til jobb. Han møter på hyggelige mennesker og her blir en lav munter melodi brukt som bakgrunnsmusikk.

Først og fremst mener jeg at medienes påvirkning blir kritisert ved at mediene velger hva vi skal se. I filmen styrer regissøren hele tiden hva som skal skje i serien. Et eksempel er når regissøren ønsker at Truman skal få en ny kjæreste. Truman blir introdusert for en ny, pen dame på jobben som «tilfeldigvis» skal sitte ved siden av han. Hvis vi ser på hvordan vi blir påvirket av at underholdningsmediene velger hva vi skal se, kan vi se mange likhetstrekk med filmen. «Paradise Hotel» for eksempel, er et reality-show som vises på norsk tv, og handler om norske unge mennesker som bor på et hotell i varme strøk. Deltagerne fester, har det moro, og krangler. Dette reality-showet er lagd for at vi skal bli underholdt, og det som blir sendt på tv, er plukket ut for at nettopp vi skal bli underholdt. Det at deltagerne børster tenner hver morgen og kveld, går på do og sover er kanskje ikke så interessant for seerne, og slike ting blir derfor valgt bort.

Det at mange av de tingene som ikke er så interessant for oss som seere blir fjernet, kan også gjøre noe med vår virkelighetsoppfatning, og dette tror jeg filmen prøver å få fram. Vi ser gjennom hele filmen at regissøren «pynter på tilværelsen». Truman har et flott ekteskap, en god venn, en god jobb, er omringet av hyggelige mennesker og bor i en flott by. Regissøren velger ikke å fjerne ting som skjer i serien, men unngår det heller ved hjelp av skuespillerne i studio. Når vi ser seerne av serien sitte å se på, kan det se ut til at de drømmer seg bort, og mange ønsker et så «perfekt liv» som det Truman Burbank har. Hvis vi ser på noen av reality-seriene som går på tv i dag, kan vi se nettopp dette. Dette kan gjøre at vi hele tiden prøver å oppnå det vi tror er «det perfekte liv». Filmen overdriver blant annet ved å bruke virkemidler som musikk, lys og veldig glade mennesker, og jeg tror at den prøver å kritisere det at mediene, spesielt underholdningsmediene, ikke alltid fremstiller virkeligheten på en realistisk måte.

Medienes påvirkning blir også kritisert i forhold bruken av reklame i filmen, mener jeg. Gjennom hele serien blir det reklamert for ulike produkter. I scenen hvor Truman og kona har kranglet, spør kona om han ønsker litt kakao, og benytter anledningen til å reklamere for dette kakao-produktet. Hun gjør det på en veldig tydelig måte, noe som gjør at det nesten blir humoristisk. Dette tror jeg blir gjort for å gjøre oss ekstra bevisste på hvor mye reklame egentlig påvirker oss, spesielt når det gjelder denne typen medier. Et eksempel kan være at du ser på en reality-serie, og det er en person i serien du liker ekstra godt. Hver dag sminker hun seg med ett bestemt sminkemerke, og du får lyst til å kjøpe dette. Ofte legger man ikke engang merke til at det blir reklamert for ulike produkter, og denne implisitte reklameringen tror jeg filmen kritiserer.

Altså mener jeg at medienes påvirkning blir kritisert i filmen «The Truman Show» på mange ulike måter. Filmen kritiserer både utvalg av materiale, hvordan det påvirker oss og bruken av reklame. Gjennom hele filmen blir mange av de implisitte påvirkningene media har på oss tydeliggjort, ved blant annet å bruke humor og overdrivelser. Jeg kan derfor konkludere med at filmen nærmest er en parodi på hvordan mediene påvirker oss mennesker.

Kilder:

- Mediemøter 1, Asbjørnsen, Dag, Sturle Holmen, Veslemøy Kjendsli, Geir Totland, Albertine Aaberge, H. Aschehoug & Co, 2009

- Maaland, Borghild (23.10.98) Et mareritt om TV-virkelighet. http://www.vg.no/film/film.php?id=144

- The Truman Show. (DVD). USA: Peter Weir, 1998